Takk for tilliten!

Min gamle gymnaslærer Ivar Tryti ga UNICEF 3.000,- kroner da jeg begynte  som generalsekretær i UNICEF Norge våren 2000. Dette rørte meg og gjorde et dypt inntrykk.

Ikke bare syntes jeg det var meget raust fra en pensjonert lærer, men jeg visste også at han vanligvis støttet Røde Kors fordi de reddet ham fra Tyskland etter krigen. Tilliten og sjenerøsiteten han viste, tok jeg til meg og har jeg båret på siden. Gaven fra Tryti på begynnelsen av min tid her i UNICEF, ble det man kan kalle en skjellsettende opplevelse. Det ble så personlig tydelig for meg at vi forvalter gaver  fra små og store – fattig og rike – og de gir oss penger for at vi skal se til at de kommer barna til gode, det er dem de er tiltenkt og de som trenger dem.

Nettopp dette har gitt meg en enorm følelse av ansvar og ærefrykt.  Jeg  har hatt ansvarsfulle stillinger tidligere, men aldri vært i nærheten av å føle ansvaret så stort som i denne jobben. De pengene vi får skal ikke sløses med, de skal brukes ytterst varsomt og aktsomt.  Mange ganger har jeg brukt Tryti som mitt indre kompass når jeg har vurdert om vi skal bruke penger på dette eller hint. Hva ville han ha sagt?

Og nettopp dette har kanskje også vært en av de vanskeligste oppgavene og den delen av jobben som ikke alltid er så morsom; å forhandle (prute) om pris med alt og alle, ikke gi medarbeiderne den lønnen de kanskje ville fått andre steder, ikke kunne være raus med bedriftens penger i forhold til noen, men alltid sparsommelig.  Vi kjører TV-reklame når vi får den gratis eller veldig billig, ikke ellers. Da vi flyttet i nye lokaler, fikk vi et stort tilskudd av ny gårdeier, IKEA ga oss alle møblene, inkludert montering, og PCene ble montert opp av våre ansatte.  I forbindelse med Den Ene har Norges beste foredragsholdere stilt opp helt gratis og Dagbladet har gitt oss massevis av reklameplass. Vi reiser selvsagt alltid på billigste flybillett uansett hvor langt det er, med Norwegian flyr vi gratis, vi bor moderat, hos Rica bor vi gratis, har fester og julebord privat eller på jobben, eller på restauranter som er rause og sponser oss, slik som Bent Stiansen gjør nå i forbindelse med min avskjedsmiddag med styret. Veldig ofte forsøker vi å appellere til noen som kan sponse oss, og veldig ofte får vi heldigvis god hjelp.

I min siste leder vil jeg derfor takke alle våre gode givere, store og små som støtter verdens viktigste sak. I tillegg vil jeg også takke alle våre gode sponsorer og støttespillere som hjelper oss å spare penger slik at mest mulig av de gavene vi får, kan gå til det de er tiltenkt, nemlig barna. Og selvsagt en stor takk til alle våre flotte ansatte som er de som gjør dette mulig.
At bidragene også bidrar til å skape resultater kan følgende tall dokumentere:

  • Barnedødeligheten redusert fra 12,4 mill i 1990 til 8,1 millioner i 2009, det er  12.000 færre per dag enn i 1990
  • Vaksinasjon har reddet minst 20 mill barns liv de siste 20 årene.
  • Det er 68 mill barn i grunnskole som ikke går på skole i 2010, i 2000 var det ca 120 millioner utenfor skole.
  • Antall kvinner som dør som følge av komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel har falt med 34 prosent, fra 546.000 i 1990 til 358.000 i 2008
  • Selv om 884 millioner mennesker fortsatt mangler tilgang til rent drikkevann, har det skjedd betydelige fremskritt siden 1990 og verden ligger an til å nå tusenårsmålet om å halvere antall mennesker som mangler rent vann innen 2015.
  • I 2005 ble 460,000 barn hiv-smittet, i 2009 ble 370,000 barn smittet
  • I 2005 ble kun 7 % av gravide kvinner i u-land hiv-testet, i 2009 var det 26 %
  • I 2005 fikk kun 15 % av hiv-positive kvinner i u-land medisiner mot aids, i 2009 var det 53 %!

Nå er pulten ryddet og kontoret klargjort for min etterfølger. De  siste 11 årene i mitt liv har vært helt spesielle og uforglemmelige. Jeg er dypt  takknemlig for at jeg har blitt vist en slik tillit og at vi har så mange gode venner. Jeg håper jeg har vist meg tilliten verdig.

Tusen takk til dere alle for følget! Jeg håper dere vil fortsette å støtte UNICEF i mange år fremover – det skal jeg!

1 kommentar

Filed under Givere, Litt av hvert

Hvorfor er UNICEF-partnere mest lønnsomme?

I dag har Tom Colbjørnsen en kronikk i Dagens Næringsliv under tittelen «Lønnsomhetsparadokset». Han hevder at de mest lønnsomme bedriftene ikke er de samme som jakter mest intens etter profitt. Lønnsomhet er et mål som nås best ved ikke å være for opptatt av det, skriver han og henviser til den engelske journalisten og forfatteren John Key som har skrevet en bok om hvordan man best når sine mål indirekte.

Fredag skrev jeg i bloggen om Europas to beste fotballag, Manchester United og Barcelona. Begge er UNICEF-partnere.  Jeg spurte i bloggen om de er best fordi de er UNICEF-partnere, eller om det er de beste som er UNICEF-partnere. Mitt poeng er at Manchester United og Barcelona er de beste fotballagene fordi de fokuserer på mer enn bare å score mål.

Tom Colbjørnsens kronikk er generelt interessant i sitt oppgjør med gammeldags BI-tenkning rundt aksjonærverdi og ensidig fokus på overskuddsgenerering. Men spesielt interessant er det at artikkelen ledsages av et bilde av Bjørn Kjos og Petter Stordalen. To suksessrike gründere som i følge Kolbjørnsen skaper assosiasjoner til det såkalte lønnsomhetsparadokset. .. der ledelsen og bedriftskulturen er rettet inn mot å skape størst mulig verdi for kunder, ansatte og samfunnet forøvrig.

Og hvorfor er det spesielt interessant at artikkelen ledsages av bilde av nettopp disse to? Jo, fordi både Kjos og Stordalen er eiere av selskaper som er UNICEF-partnere!

Det kan jo være tilfeldig at nettopp disse er UNICEF-partnere, men det er neppe tilfeldig at de har engasjert seg utover sin kjernevirksomhet og ønsker å bidra til noe mer enn bare egen profitt. At det i tillegg gjør de ansatte stolte, er på lang sikt heller ikke ulønnsomt. «Finansielle mål trengs for at økonomiske hensyn skal bli tilstrekkelig ivaretatt, skriver Colbjørnsen. Lønnsomhetsparadoksets verdi ligger i å vise at det er uheldig å la slik styring få dominere for mye.»

Colbjørnsen underbygger mitt poeng fra fredag. Man blir ikke best og lykkes ikke mest hvis man bare er opptatt av å score mål eller å tjene penger. De som vinner på banen, i næringslivet og ellers i livet, er  dem som evner å ha visjoner og verdier som drivkrefter. 

Her ligger også nok et paradoks, for hvis man gjør disse tingene, skape størst mulig verdi for kunder, ansatte og samfunnet forøvrig, med den baktanken at man skal maksimere sin profitt og overskudd, hva blir det da? Nei, da blir det  ikke nødvendigvis så vellykket. Det må være genuint og ekte. Men det kan likevel være klokt og lønnsomt.

I morgen er min siste dag i UNICEF Norge. Nå tar jeg fatt på en karriere som rådgiver innenfor samfunnsansvar – et tema som har opptatt meg i alle mine år i UNICEF. Når noen spør om jeg nå skal gjøre noe helt annet, svarer jeg at nei, det skal jeg ikke. jeg vil fremdeles jobbe for en bedre verden, men fra et annet perspektiv og en annen vinkel.

Alle kan nemlig gjøre sitt til å gjøre verden litt bedre og det kan dessuten vise seg å være lønnsomt!

1 kommentar

Filed under Givere, Til ettertanke

Hvorfor er Manchester United og FCBarcelona best?

I helgen er det duket for et kjempeoppgjør mellom Europas to beste fotballklubber. Begge er UNICEF-partnere.

Tilfeldig?

Neppe!

Barcelona møter Manchster United - begge UNICEF partnere Foto: VG

Jeg sitter og funderer på om de har blitt Europas beste fotballklubber fordi de støtter UNICEF, eller er det sånn at det er naturlig for Europas beste klubber å støtte UNICEF? Hva har UNICEF med saken å gjøre, tenker du kanskje? De er Europas beste klubber, ganske enkelt fordi de spiller best fotball, selvsagt.

Men hvorfor er det slik at det er akkurat disse som er best?

Jeg er ingen fotballekspert og skal ikke late som jeg er det heller.  Men faktum er at akkurat disse to klubbene er de eneste store Europeiske klubbene som har et langt, bredt og dypt samarbeid med UNICEF.

Kan suksess, ikke bare på banen, men i næringslivet og i livet for øvrig,  ha noe med verdier å gjøre? Ja, det tror jeg. Jeg tror nemlig at dette ikke er tilfeldig. De er ikke Europas beste klubber fordi de er UNICEF-partnere (og dermed for eksempel oppnår fordeler fra dommerne som ble hevdet fra Real Madrid for en tid tilbake), men fordi de er mer enn et fotballlag.

De er seg sitt ansvar bevisst og ønsker å gjøre mer enn bare å spille god fotball og vinne. De ønsker å bygge flere verdier inn i laget og i sine spillere enn bare det å score mål.

Alex Fergusson uttrykker i forbindelse med finalen i Champions league følgende:

”Vi har alle enorm respekt for hverandres prestasjoner som ledere og som lag, men på lørdag finner du ikke to større rivaler. På banen vil vi konkurrere om å vinne i denne tøffe konkurranse. Men utenfor banen står vi forent i en felles sak – vårt ansvar for å hjelpe de mest vanskeligstilte og de barna det er vanskeligst å nå, gjennom vårt partnerskap med UNICEF. 

Det er ingen hemmelighet at vår tro på dyrke de unge og hjelpe dem å realisere sitt sportslige potensial er kjernen til begge våre klubber. Men denne troen er ikke bare begrenset til våre lag. Som klubber med globale fan, anerkjenner vi det viktige ansvaret vi alle har for barn ikke bare i Storbritannia og Spania, men over hele verden. Uansett hvor du er født, har barn rett til å få oppfylt sine drømmer.”

Jeg tror det blir god fotball av sånt. Jeg tror det blir gode resultater av ledere som tør å tenke større enn seg selv, se sitt ansvar i et større perspektiv. Noen hevder at slike initiativ, det å ta samfunnsansvar, kan stå i veien for å skape resultater og lønnsomhet. Jeg er overbevist om at det er feil. Det er omvent. Det er slikt som skaper ekstraordinære resultater og ekstraordinære helter. Manchester United og Barcelona er bevis godt nok!

Fremdeles i tvil? Aftenposten kårer Messi til den beste spilleren. Han er UNICEF-ambassadør. Akkurat som vår egen Ole Gunnar Solskjær.

Say no more.

2 kommentarer

Filed under Litt av hvert, Til ettertanke

Sosiale medier – fra likes til cash?

UNICEF Norge har for tiden en kampanje på sosiale medier, Folkeaksjonen 20 kroner. Så langt har mer enn 1.700 personer engasjert seg og blitt med. En liten bekk, kan bli en stor å, heter det, og sosiale medier har så definitivt dette potensialet. 1.700 betyr 3.400 hiv-tester – så langt! Vår rådgiver, Isobar, hevder at en kampanje løper av seg selv når den runder 2.000. Vi følger spent med – og håper de har rett.

Folkeaksjonen 20 kroner

Folkeaksjonen 20 kroner

Folkeaksjonen oppfordrer alle til å bli med å støtte vår kamp for en aids-fri generasjon. For 20 kr kan vi HIV-teste to gravide kvinner og hjelpe barna slik at smitten ikke overføres. 1000 barn blir født med HIV-smitte hver dag og 95% av disse kunne vært unngått dersom mor hadde testet seg og mottatt medisinering.

For oss som er opptatt av å engasjere og inspirere til en god sak eller handling, er sosiale medier definitivt spennende, men også svært utfordrende. At ‘likes’ ikke er det samme som engasjement, for ikke å si ‘Cash’, vet vi alle av mer eller mindre bitter erfaring.

At det også er forskjell på kvinner og menns engasjement, vet vi også. Vår Folkeaksjon har engasjert nesten dobbelt så mange kvinner som menn.

En studie utført i USA nylig, viser det samme. Kvinner er mer positive enn menn i forhold til å involvere seg i veldedige saker og gir mer oppmerksomhet til dem gjennom sosiale-medier, mens menn har en tendens til å  støtte  saker/kjepphester gjennom sosiale medier.

Studien, som analyserte svar på en elektronisk undersøkelse blant 2000 amerikanere, ble utarbeidet av Georgetown University’s Center for Social Impact Communication og betalt for av Ogilvy Public Relations Worldwide.

Mer enn fire av ti amerikanere er involvert i grupper som arbeider med sosiale og politiske saker. Mens både menn og kvinner setter «mat til de sultne» og «støtte våre tropper» som topp saker (causes), er det stor forskjell i forhold til hva annet de anser som viktig. Kvinner foretrekker å støtte ungdomsrelaterte saker som mobbing og barnefedme, mens menn er mer tilbøyelig til å støtte grupper som Tea Party bevegelsen og global oppvarming.

På spørsmål om hvordan veldedige organisasjoner kan tiltrekke seg flere tilhengere, er kvinner mer positive enn menn til å foreslå eller verve  kjente for å støtte en sak, utpeke en bestemt måned for å fremme en sak, eller opprettholde tilstedeværelse på sosiale nettverk.

Kvinner har også større sannsynlighet for  å bli involvert i en sak ved å donere klær og andre personlige gjenstander så vel som å gi frivillig av sin tid. De er også mer tilbøyelige til å svare på online kampanjer fra sosiale-nettverk og å bli med i en cause gruppe på Facebook eller poste en veldedig organisasjons logo på sin personlige profil på nettet.

Men begge kjønn er enige: Nesten tre firedeler av både menn og kvinner klager over at e-post fra veldedige og politiske organisasjoner virke som spam, og de får også mange av dem. De sier også at å klikke «like» for en sak på Facebook egentlig ikke betyr noe og bidrar til å tretthet for saken fordi omfanget av slike grupper i sosiale medier er stort.

Så, hvordan kan en veldedig organisasjon skjære gjennom?

«De bør definitivt ha en målgruppe i tankene», sier Denise Keyes, administrerende direktør i Georgetown’s Center for Social Impact Communication. «Gjennom sosiale medier har du mulighet til å tilpasse meldingen. Vær  strategisk og ikke bombarderer folk. Det å få noen til å like deg er ikke det samme som å bygge et forhold til dem. »

Vi i UNICEF Norge ønsker å engasjere og involvere folk. Sosiale medier er spennende, men krevende. Hva synes du om Folkeaksjonen 20 kroner? Hva gjør vi bra, hva kan vi gjøre bedre? Vi vil gjerne ha feedback og dialog for å lære.

Hvis du enda ikke har engasjert deg, gjør det nå! Bli med! Det er enkelt, morsomt og du vil kunne følge med på hvordan dine venner engasjerer seg og hva du da i sum har bidratt med.

Og du, ikke glem å bli med, da! 🙂

6 kommentarer

Filed under Givere, Litt av hvert

UNICEF vet at en aids-fri generasjon er mulig!

I går sparket UNICEF Norge i gang en kampanje for å sette fokus på barn rammet av hiv/aids.


Hver dag fødes det 1.000 barn med hiv-viruset. Barn blir smittet av moren sin under svangerskapet, fødsel og amming.  Et av hovedproblemene i dag, er at bare en fjerdedel av alle gravide i fattige og mellominntektsland i dag blir testet for hiv. Dermed vil tre av fire ikke vite om sin status og får derfor heller ikke riktig behandling og oppfølging.

Alle barn, overalt, har rett til behandling, forebygging og beskyttelse mot hiv og aids. UNICEF godtar ikke at bare en fjerdedel av gravide kvinner i fattige land har muligheten til å bli hiv testet og at 1.000 barn blir født med hiv viruset hver dag. Vi tar derfor initiativ til en folkeaksjon hvor vi oppfordrer alle til å bidra med 20 kroner, da er man også med på et opprop med krav om at norske myndigheter må fokusere på mor -barn smitte når de deltar på høynivå møtet i New York i juni.

I går møtte jeg Utviklings- og miljøminister Erik Solheim i et fagseminar vi avholdt med fokus på mor-barn-smitte. Han sa lovet at Norge vil prioritere barn på høynivå møtet i juni. Vi lover at vi skal følge med på dette.

I dag åpner fotoutstillingen ”Nært for UNICEF”.  Her stiller kjendiser usminket for UNICEF. Den er en gave fra Monster til UNICEF. Og også denne har hiv smitte fra mor til barn som fokus.

Bli med og hjelp oss i kampen for en aidsfri generasjon du også!.

1 kommentar

Filed under Givere, Om UNICEF, UNICEFs arbeid

Lykkelig brud?

I dag har 2 milliarder mennesker fulgt med på bryllupet i Westminster Abbey. De fikk hverandre og halve kongerike. Og var hun ikke vakker, Kate? Alt er fryd og gammen.

Lykkelig brudepar

Lykkelig brudepar

Jeg føler meg som en liten gledesdreper når jeg setter meg ned i anledning dagen og blogger om de bryllupene som ikke er så mye omtalt og hvor gleden i hvert fall ikke er på brudens side. Jeg tenker på barnebruder.

Her er litt tragisk statistikk fra UNICEF:

36 prosent av kvinner i alderen 20-24 gift eller samboere før de nådde 18 år.

Hvert år føder 14 millioner unge jenter mellom 15 og 19 barn. Jenter i denne aldersgruppen har dobbelt så høy sannsynlig for å dø under graviditet eller barnefødsler som kvinner i 20-årene.

Barneekteskap er mest vanlig i Afrika sør for Sahara og Sør-Asia. I Niger forteller 77 prosent av kvinner i alderen 20 – til 24-år at de var gift før fylte 18 år. I Bangladesh var tilsvarende tall 65 prosent.

Dette er i strid med menneskerettighetene:

MENNESKERETTIGHETENE sier:

  • Retten til fri og fullt samtykke i ekteskap er anerkjent i FNs Verdenserklæringen omMenneskerettighetene (1948) med anerkjennelsen av at samtykke ikke kan anses å være «fri og fullt» når en av de involverte partene er ikke tilstrekkelig moden til å ta en avgjørelse om en livspartner.
  • FNs Kvinnekonvensjon (1979) sier at forlovelse og ekteskap av et barn ikke er juridisk lovlig og at alle nødvendige tiltak, deriblant lovgivning, skal iverksettes for å fastsette en minstealder for ekteskap.
  • Komiteen for avskaffelse av diskriminering mot kvinner anbefaler denne alderen til å være 18.

Når du støtter UNICEF, hjelper du oss å kjempe for at alle jenter i fremtiden skal kunne smile like bredt som Kate når hun gifter seg.

1 kommentar

Filed under Om UNICEF, Til ettertanke

På audiens hos selveste Kongen

Vi har vært på audiens hos Hans Majestet Kong Harald. Det var veldig stas!

Bakgrunnen var at Kong Harald i sin Nyttårstale nevnte hvor viktig Den Ene er, hvor mange barn som har det vanskelig og oppfordret alle til å se muligheten for å være Den Ene. Dette syntes vi i UNICEF Norge var helt fantastisk inspirerende og utrolig flott, så vi spurte om å få et intervju med Kongen. Det fikk vi ikke, men vi fikk audiens i stedet.

Kong Harals Foto: slottet

Kong Harald Foto: slottet

Mandag 11. april var kommunikasjonssjef Anita Daae, prosjektleder Kristin Oudmayer og jeg på Slottet. Det ble et hyggelig møte med en varm og engasjert monark. Vi fortalte om bakgrunnen for prosjektet, hva vi har gjort og om våre erfaringer så langt. Kongen lurte på hvilke planer vi hadde fremover og vi fortalte ivrig om hvordan konseptet nå skal tilbys foreldremøter i skoler og barnehager og at norsk idrett jobber med å inkludere budskapet i sin opplæring av frivillige og trenere.

HM Kongen har ved flere anledninger slått et slag for sårbare og utsatte barn. Vi husker alle hans engasjement for bekjempelse av vold mot barn. Dermed snakket om hvor viktig det sivile barnevernet, altså deg og meg, kan være for å gripe inn og forebygge vanskelige opplevelser for barn.

Om man er for eller i mot monarkiet, er vi uansett heldige i Norge som har en monark som er genuint opptatt av de svake og vet å bruke sin posisjon til å slå et slag for dem – så ofte han kan!

Tusen takk for et flott møte!

Jeg gjentar Kongens appell fra nyttårstalen. Vi kan alle være den ene!

Legg igjen en kommentar

Filed under Barndom i Norge, Litt av hvert