Category Archives: Barndom i Norge

På audiens hos selveste Kongen

Vi har vært på audiens hos Hans Majestet Kong Harald. Det var veldig stas!

Bakgrunnen var at Kong Harald i sin Nyttårstale nevnte hvor viktig Den Ene er, hvor mange barn som har det vanskelig og oppfordret alle til å se muligheten for å være Den Ene. Dette syntes vi i UNICEF Norge var helt fantastisk inspirerende og utrolig flott, så vi spurte om å få et intervju med Kongen. Det fikk vi ikke, men vi fikk audiens i stedet.

Kong Harals Foto: slottet

Kong Harald Foto: slottet

Mandag 11. april var kommunikasjonssjef Anita Daae, prosjektleder Kristin Oudmayer og jeg på Slottet. Det ble et hyggelig møte med en varm og engasjert monark. Vi fortalte om bakgrunnen for prosjektet, hva vi har gjort og om våre erfaringer så langt. Kongen lurte på hvilke planer vi hadde fremover og vi fortalte ivrig om hvordan konseptet nå skal tilbys foreldremøter i skoler og barnehager og at norsk idrett jobber med å inkludere budskapet i sin opplæring av frivillige og trenere.

HM Kongen har ved flere anledninger slått et slag for sårbare og utsatte barn. Vi husker alle hans engasjement for bekjempelse av vold mot barn. Dermed snakket om hvor viktig det sivile barnevernet, altså deg og meg, kan være for å gripe inn og forebygge vanskelige opplevelser for barn.

Om man er for eller i mot monarkiet, er vi uansett heldige i Norge som har en monark som er genuint opptatt av de svake og vet å bruke sin posisjon til å slå et slag for dem – så ofte han kan!

Tusen takk for et flott møte!

Jeg gjentar Kongens appell fra nyttårstalen. Vi kan alle være den ene!

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Barndom i Norge, Litt av hvert

Den Ene – Wenche Foss

Når Wenche Foss i dag bisettes, er det et sjeldent menneske som minnes. Mye er og vil bli sagt om alle hennes talenter og bidrag. Jeg har lyst til å hedre henne som DEN ENE hun var.

Wenche Foss Bilde: vg

Wenche Foss Bilde: VG

Hun må jo ha vært et usedvanlig travelt menneske, med alt sitt engasjement og sine aktiviteter, men likevel har hun hatt en sjelden evne til å stille opp og være «den ene», ikke bare for de nærmeste, men for ganske mange hun møtte på sin vei. Det dukker stadig opp historier om folk som hun har vært ”den ene” for, blant annet flere psykisk utviklingshemmede.

Jeg hørte en historie fra en kollega som fortalte om en venninne som har en søster som er utviklingshemmet. Hun traff Wenche Foss ved en tilstelning, og i alle år senere husket Wenche bursdagen hennes og de hadde også annen kontakt, og dette betød enormt mye for denne jenta. Er det ikke utrolig?? Jeg har lest mange lignende småhistorier de siste dagene.

Det er litt mye forlangt at alle skal være som Wenche Foss, men hun kan og bør være en inspirasjon for oss andre og minne oss på at det skal lite til å gjøre en forskjell for andre mennesker.

Det er det UNICEFs prosjekt Den Ene handler om. Med ”Du kan være Den Ene”, ønsker UNICEF Norge å gjøre voksne trygge på at de kan gjøre noe for barn uten at det blir sett på som ”å blande seg”. Vi skal ikke gå skolen, helsevesenet eller barnevernet i næringen, men skape et tilleggsengasjement til beste for barn. Forskning og erfaringer har vist at det ofte ikke skal mer enn én trygg voksenperson til for å skape en forandring i et barns liv. Derav ”Du kan være den ene”.

Vi ønsker oppmerksomhet, engasjement og involvering fra folk flest. Det kan være foreldre, voksne uten barn eller som har barn som har flyttet hjemmefra, besteforeldre, tanter, onkler, fritidsledere, naboer, bussjåfører, ansatte i kiosken, bensinstasjonen, butikken m.fl. Vi ønsker også at det skal være mulig å involvere og engasjere seg i frivillige organisasjoner.

Vår mål er å inspirere voksne til å handle på eget initiativ og bli den personen som gjør en forandring i et barns liv.

Kanskje bor det en Wenche Foss i deg også?

 

Legg igjen en kommentar

Filed under Barndom i Norge, Til ettertanke

Moralsk plikt til å varsle

I dag har jeg vært på TV2 Nyhetskanalen og fortalt at UNICEF synes det er uakseptabelt at Fremskrittspartiet ikke meldte fra til politiet om overgrepsmistanken mot tidligere ordførerkandidat i Stavanger, Trond Birkedal.

Det kan ikke være slik at barn og unge selv må ta ansvar for å melde fra om overgrep. Det blir komplisert og uheldig at FrP skaper uklarhet om dette. I stedet trenger vi en klar beskjed om at når barn utsettes for noe, må vi ta ansvar og si fra. Det gjelder både ved mistanke om seksuelle overgrep, omsorgssvikt og ellers når vi ser at barn rundt oss ikke har det bra.

Det er tydelig at de juridiske sidene av denne saken er ikke helt klare. Jusprofessor Carl August Fleischer sier til Dagbladet at plikten til å varsle ble innskjerpet i fjor til å gjelde også ved tilfeller av seksuelle handlinger mot barn under 16 år og at FrP kan ha brutt loven ved å unnlate å varsle om mulige overgrep mot 15-åringen. Straffeekspert Jo Stigen mener på sin side at partiet ikke hadde noen rettslig forpliktelse til å anmelde forholdet.

Det er mulig at FrP juridisk sett kan slippe unna i denne saken, men den moralske plikten til å si fra må veie mye tyngre i en sak som denne. Jeg håper at FrP vil ta selvkritikk og innse at partiet hadde en moralsk plikt til å si fra hvis det var sånn at det forelå mistanker om seksuelle overgrep mot en mindreårig. Ellers kan signaleffekten av FrPs håndtering mildest talt være uheldig.

Det bør sitte i ryggmargen på oss alle at vi har et moralsk ansvar for å se barn rundt oss og gripe inn dersom vi mistenker at de ikke har det bra.

Legg igjen en kommentar

Filed under Barndom i Norge

Snakk med barna om Japan

Når det skjer dramatiske ting i verden, som tsunamien i Japan, vil også våre barn her hjemme berøres. Alle aviser og nyhetssendinger er fylt med dramatiske bilder og fete overskrifter. Vi i UNICEF Norge får ofte spørsmål om hvordan man håndterer nyhetene i forhold til barn. Hva sier man, og hvordan sier man det best? Ingen er tjent med å lyve for barn, så nyhetene kan ikke avfeies, samtidig er det viktig å skape trygghet og redusere barnas frykt.

Derf or har vi i UNICEF Norge utviklet noen råd om hvordan du kan snakke med barna. Vi har i dag lagt dem ut på nettsiden vår også. Jeg synes de er så gode og nyttige at jeggjerne deler dem med dere herpå bloggen min.Vi tar gjerne i mot tilbakemedlinger i kommentarfeltet under:

Det er viktig at barn og unge får snakket ut om inntrykkene. I følge Barnekonvensjonen har barn rett til informasjon som hjelper dem å forstå verden de lever i.

Naturkatastrofen i Japan opptar i disse dager de fleste voksne, og ofte uttrykker vi – med barna til stede – redsel for konsekvensene av det som skjer. Mange barn opplever naturkatastrofer som skremmende, og blir ekstra bekymret når de ser og hører hva det gjør med oss voksne. Dessverre er det slik at mange barn ikke får utløp for spørsmål og redselen de føler. For barn er det ofte slik at fantasi overgår virkeligheten, og det er derfor viktig at voksne tar seg tid til å snakke med barna om det som skjer, og hva som gjøres for å hjelpe til.

Hvordan snakke med barna?

1. Gi barna tid til å snakke

2. Lytt til deres reaksjoner og følelser

3. Ta utgangspunkt i det barna er opptatt av

4. La barna selv bestemme hva de vil snakke om

5. Du trenger å ha svar på alle spørsmål – det er ok å fortelle barnet at vi ikke  vet

6. Gjør det tydelig for barnet at det er de voksne som har ansvaret for å sikre at barn og voksne får den nødhjelpen de har behov for

Noen barn spør veldig mye av seg selv, og gjør det enkelt for voksne å følge opp med gode og forklarende svar. Andre barn er mer tilbakeholdne og kan virke uinteresserte, men også disse barna kan ha behov for å snakke om vanskelige ting, og da må den voksne ta initiativet. En del voksne kan oppleve det som vanskelig å ta disse samtalene, men ofte er det ikke så mye som skal til for å forklare og berolige. Man kan for eksempel starte med å si:

”Jeg vet at mange barn blir bekymret  og redde når de ser og hører slike nyheter. En del blir bekymret for de som opplever det, og noen for om det også kan skje her i landet. Jeg vet ikke om det gjelder for deg, men det er i hvert fall viktig at du vet at det er mange som hjelper til i Japan nå, og at også innbyggerne har trent mye på hvordan de skal håndtere slike ting. Mange av de store organisasjonene også her i Norge, jobber for å gi dem det utstyret de trenger for å klare seg”.

På den måten får du gitt viktig og nødvendig informasjon, samtidig som du skaper mulighet for barnet til å stille oppfølgingsspørsmål.

Lykke til og som sagt, kommentarer og andre tips motytas gjerne!

1 kommentar

Filed under Barndom i Norge, Til ettertanke, UNICEF i katastrofer

En stor julegave til alle som trenger å bli sett

I går fikk vi en stor julegave!

UNICEF  Norge fikk 7,1 millioner kroner fra Gjensidige Stiftelsen til å fortsette prosjeket vårt ”Den Ene” i 2011 og 2012. Gleden sto i taket da vi fikk den gode nyheten! Pengene skal vi bruke til fortsatt å inspirere og gjøre voksne bevisst og oppmerksom på hvilken rolle de kan spille i et barns liv om de er oppmerksomme og bryr seg litt ekstra.

Mange barn i Norge vokser opp i en tøff hverdag. Det kan være at foreldrene deres, av ulike grunner, ikke er tilstrekkelig tilstede i livene deres, eller at de opplever vanskeligheter på skolen eller nærmiljøet. Barnet kan ha problemer i en kortere eller lengre periode. Mange barn i Norge trenger i slike situasjoner at voksne ser dem og bryr seg.

Det er dette prosjektet ”Den Ene” handler om.

Fordi mange barn og unge i Norge opplever at julen forsterker alt som er vondt og annerledes, og fordi vi i UNICEF Norge vet at det er så lite som skal til for å utgjøre en stor forskjell, håper vi at så mange som mulig vil bli Den ene.

Derfor har vi nå en kampanje vi kaller «Stilling ledig». Det er ikke en stilling i tradisjonell forstand, men handler om at alle voksne har en jobb å gjøre når det gjelder å ta ansvar for barn og unge i sitt nærmiljø. Jobben er aktuell hele året, men spesielt i julen, som er en tung tid for mange barn og unge.

Stilling ledig

Stilling ledig

Kanskje får du øye på et barn som Maiken, eller lillebroren hennes:

”Kjære Simon. Alle sier God Jul. Jeg sier ikke det. Jeg sier jula blir den samme i år som jeg skreiv til deg om i fjor og året før. Det blir bare øl og dram og hurramegrundt og faddderulandei og kjefting og f…skap og lillebroren min som griner. Jul er jul og jeg veit hva det er.

Maiken (14)

Maiken skrev et brev. Slik fikk Simon Flem Devold øye på henne, og på den måten ble Maikens jul synlig for mange av oss. De fleste barn skriver ikke brev til Simon. Men alle barn som har det vanskelig trenger å bli sett av en voksen. Alle barn trenger at noen tenner et lys når det er som mørkest og gir håp om bedre dager.

Alle barn fortjener en God Jul.

Takk for at du bryr deg.

 

1 kommentar

Filed under Barndom i Norge, Givere, Til ettertanke

Når barn har opplevd det verste

Jeg har en stund tenkt på å gi kred til myndighetene, ikke minst Barneombudet og justisminister Storberget, for satsningen på Barnehus. Et veldig bra tiltak for å sikre helhetlig håndtering av barn som har opplevd seksuelle overgrep, vold eller vært vitne til vold i nære relasjoner.

Ukens A-magasin minnet meg på forsettet. Journalist Kristin Stoltenberg i A-magasinet har skrevet en god artikkel kalt «Et hus for det som gjør vondt». Norske myndigheter har de siste årene bygget opp i alt 7 barnehus, og 2. november åpner også Barnehuset i Stavanger. Dette er viktig satsning for å sikre at barn som er utsatt for overgrep og eller vold blir avhørt på riktig måte, får en god behandling av sin sak og ikke minst får adekvat (riktig) behandling av hjelpeapparatet både under saken og ikke minst i etterkant.

Leder ved barnehuset i Oslo, Astrid Johanne Pettersen, sier at hun føler at hun er med på å gjøre en forskjell for barna som kommer dit. Det tror jeg på! Forskjellen er enorm i forhold til hva barn i liknende situasjoner opplevde når de som avhørte ikke hadde spesiell kompetanse på barn og når avhørene i tillegg foregikk i vanlige, formelle settinger som politistasjoner eller i Tingretten med uniformerte politfolk.

Barn skal tas på alvor og deres opplevelse må lyttes til. Det er et stort fremskritt at avhør nå foregår slik at barnet blir hørt på i trygge omgivelser og på en slik måte at man gjennom åpne spørsmål kan få barnet til å fortelle sin historie.

Historiene om omsorgssvikt, overgrep og vold er smertefulle for barna, men også for voksne å høre på. Det er avgjørende at vår smerte ikke hindrer barnet i å bli hørt. Barnehusets profesjonelle medarbeidere sikrer dette. Jeg heier på Barnehusene og håper alle barn i Norge vi falle inn under et Barnehus. Det krever videre satsning.

Lykke til videre! Gratulerer med åpningen i Stavanger den 2. november!

 

Les mer på www.barnehuset.com

Bekymringsmeldinger ringes inn til Alarmtelefonen for barn og unge 116111 Døgnåpen. Alarmsentralen besvarer også SMS og e-post: alarm@116111.no

Her kan du finne mer informasjon om hjelpeapparatet

Legg igjen en kommentar

Filed under Barndom i Norge

Gutten alle så, men ingen hjalp

”Jeg tenker nok at du skjønner det sjøl” er tittelen på boken Jon Gangdal har skrevet om Christoffer og som ble lansert i dag. Det har gjort fryktelig vondt å følge saken i media, og nå å åpne boken. Christoffer ble bare åtte år.

Tenk så redd han må ha vært, og så alene han må ha følt seg! Christoffer var ikke usynlig, men han ble behandlet slik. Christoffer var den lille gutten som alle så, men ingen hjalp. Dette kan ikke skje igjen. Vi må alle ta et mye større ansvar for barn i nærmiljøet og handle når vi ser at noe ikke er som det burde. Det er nettopp derfor UNICEF Norge har tatt initiativ til prosjektet Den ene – det er altfor mange barn i Norge som ikke har det godt.

Hva kan du og jeg egentlig gjøre? Vi skal varsle – vi kan bry oss her og nå. Vi kan ikke tillate å beskytte oss selv med tanker som – det er ikke min sak, det er sikkert noen andre som gjør noe eller jeg tør ikke for jeg kan ta feil. Og vi kan mer enn som så.

Mitt spørsmål blir da: Tør du virkelig å la være?

Forskning har dokumentert at jo tidligere barna får hjelp, jo større sjanse er det for at de klarer seg senere i livet. Det kan gå bra til tross for en forferdelig barndom, men det er betinget av at det gripes aktivt inn og at barnet får etablert kontakt med minst èn voksen som ser det og bryr seg. Gjennom prosjektet ”Du kan være den ene” arbeider UNICEF Norge for å styrke det private initiativ og inspirere voksne til å engasjere seg og ta et aktivt ansvar for barna i sitt nærmiljø. Erfaring og forskning viser et fellestrekk hos barn som har det vanskelig i oppveksten, men likevel klarer seg bra: De har hatt et positivt forhold til en omsorgsfull og kompetent voksen. De har hatt nettopp ”Den ene”.

Kjære deg, sammen kan vi hjelpe barn som er i en lignende situasjon som Christoffer. For, sannheten er at det er altfor mange barn i Norge som akkurat nå utsettes for noen av grusomhetene han levde med. Les boken, og gå inn på www.denene.no. Der får du gode råd om når – og hvordan du skal handle når barn i dine omgivelser ikke har det som de burde.

Du har alltid to valg, du kan se bort, eller du kan velge å gjøre noe. Og la for all del tvilen komme barnet til gode, det motsatte kan bli så forferdelig galt.

Legg igjen en kommentar

Filed under Barndom i Norge, Til ettertanke