Den Ene – Wenche Foss

Når Wenche Foss i dag bisettes, er det et sjeldent menneske som minnes. Mye er og vil bli sagt om alle hennes talenter og bidrag. Jeg har lyst til å hedre henne som DEN ENE hun var.

Wenche Foss Bilde: vg

Wenche Foss Bilde: VG

Hun må jo ha vært et usedvanlig travelt menneske, med alt sitt engasjement og sine aktiviteter, men likevel har hun hatt en sjelden evne til å stille opp og være «den ene», ikke bare for de nærmeste, men for ganske mange hun møtte på sin vei. Det dukker stadig opp historier om folk som hun har vært ”den ene” for, blant annet flere psykisk utviklingshemmede.

Jeg hørte en historie fra en kollega som fortalte om en venninne som har en søster som er utviklingshemmet. Hun traff Wenche Foss ved en tilstelning, og i alle år senere husket Wenche bursdagen hennes og de hadde også annen kontakt, og dette betød enormt mye for denne jenta. Er det ikke utrolig?? Jeg har lest mange lignende småhistorier de siste dagene.

Det er litt mye forlangt at alle skal være som Wenche Foss, men hun kan og bør være en inspirasjon for oss andre og minne oss på at det skal lite til å gjøre en forskjell for andre mennesker.

Det er det UNICEFs prosjekt Den Ene handler om. Med ”Du kan være Den Ene”, ønsker UNICEF Norge å gjøre voksne trygge på at de kan gjøre noe for barn uten at det blir sett på som ”å blande seg”. Vi skal ikke gå skolen, helsevesenet eller barnevernet i næringen, men skape et tilleggsengasjement til beste for barn. Forskning og erfaringer har vist at det ofte ikke skal mer enn én trygg voksenperson til for å skape en forandring i et barns liv. Derav ”Du kan være den ene”.

Vi ønsker oppmerksomhet, engasjement og involvering fra folk flest. Det kan være foreldre, voksne uten barn eller som har barn som har flyttet hjemmefra, besteforeldre, tanter, onkler, fritidsledere, naboer, bussjåfører, ansatte i kiosken, bensinstasjonen, butikken m.fl. Vi ønsker også at det skal være mulig å involvere og engasjere seg i frivillige organisasjoner.

Vår mål er å inspirere voksne til å handle på eget initiativ og bli den personen som gjør en forandring i et barns liv.

Kanskje bor det en Wenche Foss i deg også?

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under Barndom i Norge, Til ettertanke

Moralsk plikt til å varsle

I dag har jeg vært på TV2 Nyhetskanalen og fortalt at UNICEF synes det er uakseptabelt at Fremskrittspartiet ikke meldte fra til politiet om overgrepsmistanken mot tidligere ordførerkandidat i Stavanger, Trond Birkedal.

Det kan ikke være slik at barn og unge selv må ta ansvar for å melde fra om overgrep. Det blir komplisert og uheldig at FrP skaper uklarhet om dette. I stedet trenger vi en klar beskjed om at når barn utsettes for noe, må vi ta ansvar og si fra. Det gjelder både ved mistanke om seksuelle overgrep, omsorgssvikt og ellers når vi ser at barn rundt oss ikke har det bra.

Det er tydelig at de juridiske sidene av denne saken er ikke helt klare. Jusprofessor Carl August Fleischer sier til Dagbladet at plikten til å varsle ble innskjerpet i fjor til å gjelde også ved tilfeller av seksuelle handlinger mot barn under 16 år og at FrP kan ha brutt loven ved å unnlate å varsle om mulige overgrep mot 15-åringen. Straffeekspert Jo Stigen mener på sin side at partiet ikke hadde noen rettslig forpliktelse til å anmelde forholdet.

Det er mulig at FrP juridisk sett kan slippe unna i denne saken, men den moralske plikten til å si fra må veie mye tyngre i en sak som denne. Jeg håper at FrP vil ta selvkritikk og innse at partiet hadde en moralsk plikt til å si fra hvis det var sånn at det forelå mistanker om seksuelle overgrep mot en mindreårig. Ellers kan signaleffekten av FrPs håndtering mildest talt være uheldig.

Det bør sitte i ryggmargen på oss alle at vi har et moralsk ansvar for å se barn rundt oss og gripe inn dersom vi mistenker at de ikke har det bra.

Legg igjen en kommentar

Filed under Barndom i Norge

Resultater fra et nødhjelpsarbeid

Vi konfronteres i disse dager med sterke bilder av mennesker som lider i ulike katastrofer som i Japan og i Libya. For et drøyt halvår siden var det bilder fra Pakistan og de som ble rammet av flommen der, som gjorde sterkt inntrykk.

Kampen mot vannmassene, Pakistan 2010

Kampen mot vannmassene, Pakistan 2010

For UNICEF varer en katastrofe mye lenger enn den gjør på TV eller i avisene. Vi blir der etter at fotografer og journalister reiser. Da begynner den virkelige jobben, og den varer lenge. I dag fikk jeg en rapport fra UNICEF Pakistan som sier hva de har jobbet med og gjort siden flommet rammet et gigantisk område og berørte 25 millioner mennesker. Jeg har lyst til å dele noen hovedresultater med dere her, for vi snakker så ofte om nød og behov. Det er kanskje nyttig å kunne lese om hva som faktisk gjøres for pengene også?

UNICEF fikk ganske god respons på sin bønn om hjelp til barna rammet av flommen i Pakistan, også fra folk i Norge. Tilsammen samlet vi i UNICEF Norge inn nesten 10 millioner kroner som ble overført til UNICEFs hjelpearbeid i Pakistan.

Denne sjenerøse støtten gjorde det mulig for UNICEF å lede koordinering av hundrevis av humanitære partnere så vel som gjennomføring livreddende tiltak for utsatte barn og kvinner i nød berørte områder. Her er noen resulateter:

  • 9.2 millioner barn har blitt vaksinert mot polio og 8,2 millioner mot meslinger
  • 939. 518 nett behandlet med insektmiddel  er distribuert for å forebygge malaria hos gravide kvinner og små barn
  • 354 000 barn og 111 000 kvinner er undersøkt for feilernæring og de akutt underernærte har mottatt behandling
  • Rent vann til 3,2 millioner mennesker
  • Sanitærforhold for 1,5 millioner mennesker og 1,9 millioner mennesker nås med hygienebuskap
  • 2790 midlertidige læringssentre er etablert for 164 500 barn og skolemateriell distibuert til 208 000 barn
  • Det er etablert 926 barnevennlige sentre som tilbyr rådgivning og terapi for 223 078 traumatiserte og barns om lider av stress
  • 249 000 mennesker har fått utstyr for å avhjelpe gjennom vinter med snø og is UNICEF har etablert tre nye nødhjelpssenter i området og rekruttert 240 midlertidige ansatte

I sum er det kjøpt inn varer for mer enn 90 millioner USD i nødhjelpsforsyninger for ernæring, helse, vann, sanitær og hygiene, utdanning og beskyttelse av barn.

Det er ingen tvil om at omfanget av denne humanitære katastrofen var stor, og det er derfor også svært tilfredsstillende å se hva UNICEF har klart å få til i løpet av det halve året som er gått – takket være generøse bidrag til UNICEFs nøshjelpsprogram. Uten slike verdifulle bidrag, ville ikke det som er oppnådd de siste månedene vært mulig.

I 2011 fortsetter dette omfattende nødhjelpsarbeidet til familier som fortsatt fordrevne, samt til dem som prøver å gjenoppbygge  sine liv.

Du kan støtte UNICEFs arbeid her.

Legg igjen en kommentar

Filed under Om UNICEF, UNICEF i katastrofer

Vann – kilde til liv og utvikling

Vann er livsviktig og avgjørende for alt liv. Likevel er vann årsak til at millioner av barn dør hvert år. Enten fordi det er for lite av det, eller også fordi de får i seg skittent vann. 884 millioner mennesker i verden er fortsatt uten tilgang til rent drikkevann, viser tall fra UNICEF på FNs vanndag 22. mars.

Hun nyter rent vann fra brønnen

Hun nyter rent vann fra brønnen

Dårligst står det til i Afrika sør for Sahara, der bare 60 prosent har tilgang til vann som kan drikkes uten risiko for å få vannbårne sykdommer, som diaré og kolera. Rent drikkevann er livsviktig for at barn og deres familier skal overleve, både under katastrofer og i hverdagslivet. Fremdeles  sørger UNICEF blant annet for at 4,4 millioner av de flomrammede i Pakistan får rent vann hver dag. Vann kjøres inn i flomområdene med tankbilder, forurenset vann renses og forsyningssystemer repareres.

Det er helt avgjørende å være raskt på plass med rent vann under katastrofer for å unngå spredning av sykdommer som barn er spesielt utsatt for. Dette gjelder både i Pakistan, etter jordskjelvet i Haiti og i andre pågående kriser som for eksempel i Elfenbenskysten. Derfor står vann så høyt på UNICEFs prioriteringsliste både under katastrofer og i vårt langsiktige arbeid.

Mange av våre norske partnere som Choice og Norgesgruppen har de siste årene gitt til UNICEFs vannprosjekter og bidratt til at tusenvis av barn har fått rent vann. Jeg sender en spesiell takk til dem i dag på Vanndagen!

Selv om 884 millioner mennesker fortsatt mangler tilgang til rent drikkevann, har det skjedd betydelige fremskritt siden 1990 og verden ligger an til å nå tusenårsmålet om å halvere antall mennesker som mangler rent vann innen 2015.

Flere regioner har allerede nådd tusenårsmålet.  Hvis dagens utvikling fortsetter, vil 86 prosent av befolkningen i utviklingsland ha tilgang på rent drikkevann innen 2015. Det er et fantastisk resultat og bør inspirere til videre satsninge, for fremdeles er det mange utfordringer igjen, ikke minst i Afrika sør for Sahara, der dekningen fortsatt er foruroligende lav.

Siden 1990 har de største fremskrittene når det gjelder tilgang til rent vann skjedd på landsbygda, mens situasjonen i byene ikke har forbedret seg.  Selv om dekningen her er bedre her enn på landsbygda (94 prosent) , er det det siste tiåret blitt 114 millioner flere innbyggere i byer i utviklingsland som ikke har noen ren vannkilde i nærheten. Dette har stor innvirkning på helsesituasjonen både for barn og voksne.

Du kan støtte UNICEFs arbeid her.

Legg igjen en kommentar

Filed under Barns overlevelse og utvikling, UNICEFs arbeid

Brev fra Japan

I går fikk jeg et brev fra min kollega, Ken Hayami,  som er leder for UNICEF i Japan som rørte både meg og mine kolleger. Han skriver og takker for vår omtanke og solidaritet og forteller at UNICEF Japan er i gang med nødhjelpsarbeid for barna som er rammet av katastrofen. Samtidig sier han at de forventer stor respons fra sine japanske givere og antar at de selv vil klare å samle inn nok penger til det UNICEF skal gjøre i Japan.

Han er rørende storsinnet når han, midt i alt det han nå står i,  oppfordrer oss andre til å tenke på barn i andre deler av verden som trenger det samme.  Her er hele brevet til Ken Hayami om du er interessert i å lese det hele:

Dear UNICEF family members and supporters in the world,

First of all, we would like to express our sincere appreciation for your sympathy and generous offer of assistance for the children and their families affected by the recent earthquake and subsequent tsunami in Japan.

In close cooperation with our national and local partners in Japan and UNICEF headquarters, we are currently developing support plans and making preparations for:

–       Immediate relief supply for the children in severely affected area

–       Re-opening of school activities, in time for the new school year (starting early April), with provisions of locally prepared items.

–       Setting up of child-friendly spaces, with provisions of locally prepared recreation items.

–       For the above and other sectors (i.e. health, nutrition, education, child protection and logistics), we are most likely to obtain technical support from Japanese UNICEF staff who will be helping us to deliver the above and other humanitarian assistance.

Fortunately it is expected to collect large donations within Japan to cover the above mentioned assistance for the time being.

However, at the same time, we are concerned about the children in the world, including those in Libya and the Middle East, who are also in the hard time and awaiting for assistance. We sincerely hope that your generous hands are also extended to those children while we the Japanese are hard to care for them so far.

The earthquake occurred last week is apparently the most devastating one we have ever experienced. Please remember that it is always heartening to us that you are there standing by.

Thank you very much again and best regards,

Ken Hayami

Executive Director

Japan Committee for UNICEF

 

Legg igjen en kommentar

Filed under UNICEF i katastrofer

Hvorfor samler ikke UNICEF inn til barna i Japan?

Tragediene i kjølvannet av jordskjelvet og tsunamien i Japan  utfoldelser seg foran en hel verdens øyne som ser på med sjokk og forferdelse. Mange lurer på hvorfor UNICEF ikke gjør noe og har startet innsamling. Her forsøker jeg meg på en forklaring:

Japan er verdens tredje største økonomi. Likevel har en rekke flere FN-organer tilbudt sin støtte dersom det blir klart at omfanget av katastrofen vil kreve mobilisering av det internasjonale samfunnet.  Inntil nå har imidlertid ikke regjeringen i Japan bedt UNICEF om hjelp for å møte de enorme humanitære behovene. UNICEFs toppsjef, Tony Lake, har skrevet til utenriksministeren i Japan og tilbudt UNICEFs bistand og sier at vi står klare til å hjelpe om det skulle være behov.

UNICEF har gitt regjeringen i Japan tilbud om å støtte med teknisk ekspertise og spesialistkompetanse. Vi er klare til å trå til med eksperter innen områder som beskyttelse av barn og psykososial støtte. I tillegg kan vi levere såkalte «school in a box» og kasser som inneholder leker og rekreasjonsutstyr.

Foreløpig er altså behovet for hjelp via UNICEF uavklart, og vi er derfor bedt om ikke å starte innsamling av midler til en katastrofe vi enda ikke vet om vår hjelp trengs.

Likevel har både UNICEF i Japan og USA har fått anledning til å starte en solidaritetsinnsamling. Det bor mer enn 1 millioner mennesker med japansk avstamning i USA.
Dersom vi får anmodning fra regjeringen i Japan om å tre støttende til, vil vi eventuelt sette i gang  innsamling til denne forferdelige katastrofen i Norge og andre tradisjonelle giverland. Private givere har vært av svært stor betydning for UNICEF i de siste store katastrofene og gitt i sum mer enn regjeringer. Men slik det ser ut nå, mener UNICEF at UNICEFs beredskapsbehov  for Japan vil bli finansiert gjennom de innsamlingsaktiviteter som er igangsatt i Japan og USA  for UNICEF.

Selv om behovene til menneskene i Japan er store og presserende, oppfordrer vi til at vi ikke glemmer de pågående krisene i Libya og Elfenbenskysten.

Barna der lider også – og de nyter dessverre ikke godt av medias søkelys og givernes gavmildhet akkurat nå.

2 kommentarer

Filed under UNICEF i katastrofer

Snakk med barna om Japan

Når det skjer dramatiske ting i verden, som tsunamien i Japan, vil også våre barn her hjemme berøres. Alle aviser og nyhetssendinger er fylt med dramatiske bilder og fete overskrifter. Vi i UNICEF Norge får ofte spørsmål om hvordan man håndterer nyhetene i forhold til barn. Hva sier man, og hvordan sier man det best? Ingen er tjent med å lyve for barn, så nyhetene kan ikke avfeies, samtidig er det viktig å skape trygghet og redusere barnas frykt.

Derf or har vi i UNICEF Norge utviklet noen råd om hvordan du kan snakke med barna. Vi har i dag lagt dem ut på nettsiden vår også. Jeg synes de er så gode og nyttige at jeggjerne deler dem med dere herpå bloggen min.Vi tar gjerne i mot tilbakemedlinger i kommentarfeltet under:

Det er viktig at barn og unge får snakket ut om inntrykkene. I følge Barnekonvensjonen har barn rett til informasjon som hjelper dem å forstå verden de lever i.

Naturkatastrofen i Japan opptar i disse dager de fleste voksne, og ofte uttrykker vi – med barna til stede – redsel for konsekvensene av det som skjer. Mange barn opplever naturkatastrofer som skremmende, og blir ekstra bekymret når de ser og hører hva det gjør med oss voksne. Dessverre er det slik at mange barn ikke får utløp for spørsmål og redselen de føler. For barn er det ofte slik at fantasi overgår virkeligheten, og det er derfor viktig at voksne tar seg tid til å snakke med barna om det som skjer, og hva som gjøres for å hjelpe til.

Hvordan snakke med barna?

1. Gi barna tid til å snakke

2. Lytt til deres reaksjoner og følelser

3. Ta utgangspunkt i det barna er opptatt av

4. La barna selv bestemme hva de vil snakke om

5. Du trenger å ha svar på alle spørsmål – det er ok å fortelle barnet at vi ikke  vet

6. Gjør det tydelig for barnet at det er de voksne som har ansvaret for å sikre at barn og voksne får den nødhjelpen de har behov for

Noen barn spør veldig mye av seg selv, og gjør det enkelt for voksne å følge opp med gode og forklarende svar. Andre barn er mer tilbakeholdne og kan virke uinteresserte, men også disse barna kan ha behov for å snakke om vanskelige ting, og da må den voksne ta initiativet. En del voksne kan oppleve det som vanskelig å ta disse samtalene, men ofte er det ikke så mye som skal til for å forklare og berolige. Man kan for eksempel starte med å si:

”Jeg vet at mange barn blir bekymret  og redde når de ser og hører slike nyheter. En del blir bekymret for de som opplever det, og noen for om det også kan skje her i landet. Jeg vet ikke om det gjelder for deg, men det er i hvert fall viktig at du vet at det er mange som hjelper til i Japan nå, og at også innbyggerne har trent mye på hvordan de skal håndtere slike ting. Mange av de store organisasjonene også her i Norge, jobber for å gi dem det utstyret de trenger for å klare seg”.

På den måten får du gitt viktig og nødvendig informasjon, samtidig som du skaper mulighet for barnet til å stille oppfølgingsspørsmål.

Lykke til og som sagt, kommentarer og andre tips motytas gjerne!

1 kommentar

Filed under Barndom i Norge, Til ettertanke, UNICEF i katastrofer